Info om angst

MESTRINGSKATTEN


 Info om angst

   til foreldre


  forstå først

 endre etterpå


Forståelse først

Dersom et barn faller og slår seg, så er det naturlig at man trøster barnet før man plastrer barnet sammen og sender det videre ut i verden igjen. Når man har et barn eller en ungdom med angst eller overdreven engstelse i familien, så kan det være fristende som foreldre å gå litt for kjapt over på å gi barnet råd om å endre atferd,  uten å ta seg tid å lytte barnet eller ungdommen først. I det følgende vil presentere en rekke gode råd, men rådene vil ikke nå fram dersom du ikke har barnet ditt med deg i samtalen. Snakk med barnet ditt på en empatisk måte. Forsøk å forstå  barnet ditt før du kommer med forslag til endring.

Hvordan snakke med barn og ungdom  om angst

Barn og unge med angst tenker gjerne at det er noe feil eller unormalt med dem. De kan fokusere på de fysiske symptomene ved angst, for eksempel hjertebank eller vondt i magen, og tenke at de er  rare, ikke har kontroll eller at de holder på å bli gale. Slike tanker kan føre til at de føler seg enda mer engstelige. Angst er ikke farlig. Å kjenne symptomer på redsel i kroppen er helt normalt. Snakk med med barnet ditt om hva angst er og hvordan man kjenner det i kroppen.


Det ER LURT å være redd!

Snakk pent om angsten. Hva tror du ville ha sjedd med kaninen på bildet (til høyre)  dersom den ikke hadde vært redd for reven? Hva tror du sjedde med de menneskene som levde i steinalderen og ikke var redde for sabeltanntigre? Vi er alle etterkommere etter mennesker som var så lure at de holdt seg unna farer. I våre dager lever vi imidlertid ikke lengre blant ville dyr, men frykten er likevel den samme.


FALSK ALARM!

Redsel er en del av kroppens alarmsystem som beskytter oss mot fare. Angst er en fryktreaksjon i kroppen i fravær av reell fare. Kroppen reagerer som om det var en sabeltanntiger i rommet, når det i virkeligheten "bare" er en matteprøve på skolen. Angst er med andre ord en  falsk alarm. I likhet med  brannøvelser på skolen, så er det kjekt å vite at det er FALSK ALARM når alarmen går. Ved å gjennkjenne frykt-reaksjonen man kjenner i kroppen som angst, så vil man  lettere kunne håndtere angsten.  Angst er omtrent som en  brannøvelse i kroppen. En falsk alarm.  Angst er derfor ikke farlig, men  kan være veldig ubehagelig.


Trinn 1: Oppmuntre ditt barn til å snakke om redsler og bekymringer


Du kan f eks starte med å beskrive en situasjon der du observerte at barnet viste tegn på angst: ”I går når du skulle på skolen så ble du veldig stille og virket trist. Hvordan hadde du det? Var det slik at du var nervøs for noe på skolen den dagen?  ”


Du kan også spørre om hva som bekymrer ditt barn mest. Å ta opp konkrete bekymringer og redsler kan hjelpe barnet til å sortere forvirrende følelser av angst og bekymringer. Når barn uttrykker bekymringer eller frykt,  husk på at det er normalt å ha slike følelser selv om det er veldig plagsomt. Hvis du signaliserer at angst og bekymringer er ok å snakke om så vil barnet lære seg at snakke om dette uten å føle skam. Alle mennesker føler angst eller har bekymringer av og til!


Myter og fakta om angst


Myte: Hvis du snakker med ditt barn om angst så blir de MER engstelige.


Fakta: Å gi korrekt informasjon om angst kan redusere forvirring og skam. Fortell at angst er en vanlig og normal opplevelse, og at man kan gjøre noe for å håndtere angsten.


Trinn 2: Lær barnet om hva angst er. Fire viktige punkter snakke med barnet ditt om:


 

1. Angst er normalt. Alle opplever angst av og til. Det er normalt å føle seg engstelig når man for eksempel skal kjøre berg og dal bane, før en prøve på skolen eller når man skal snakke foran mange mennesker. Ungdom kan sette pris på å vite noen fakta om angst, for eksempel om hvor vanlig det er å oppleve angst og hvor mange prosent av befolkningen som har angst. En rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at 20 % av norske barn vil tilfredstille kriteriene for en angstlidelse i løpet av oppveksten (Mykletun et al., 2009). Besøk nettsidene www.copingcatparents.com eller anxietybc.com og lær mer om angst. Der kan du også lese mer om  hvor vanlig det er å oppleve angst, eller hvilke typer angst en kan ha.


2. Angst er ikke farlig. På tross av at det kan være veldig ubehaglig å ha angst, så er angst kun en fysiologisk alarmreaksjon i kroppen som går over etterhvert. Som regel så er det vanskelig for andre å se at du er engstelig, bortsett fra de som kjenner barnet godt.


3. Det er lurt å være redd! Kroppens alarmsystem hjelper oss å forberede oss på  fare.  Alarmsystemet kan også hjelpe oss å bli mer våkne når vi skal gjøre noe viktig, som for eksempel en prøve på skolen eller om man skal spille en fotballkamp. Når vi opplever angst så setter kroppen i gang en fysiologisk alarmrespons i kroppen som på fagspråket kalles kamp/flukt-responsen.  Kamp/flukt-responsen gjør at  hjertet slår fortere slik at det  kommer mer blod ut til musklene. Magen trekker seg sammen og man kan svette og skjelve. Noen kan oppleve å få tunellsyn eller at pupille utvider seg for å slippe inn mer lys. Man kan oppleve å bli tørr i munnen og kjenne at man puster raskere for å skaffe mer oksygen til kroppen. Kamp/flukt responsen gjør kropp klar for nettopp kamp eller flukt. Uten angst så ville vi ikke ha overlevd som mennesker!


4. Angst kan bli et problem Når man begynner å unngå situasjoner som egentlig ikke er farlige, men som man etterhvert har utviklet et fobisk forhold til. Angst  oppleves som oftest problematisk  når barn vegrer seg for å dra i bursdager, eller for å dra på  skolen om morgenen. Når barn og unge unngår presentasjoner på skolen, unngår å være alene og følger forledrene hele tiden, unngår fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter så kan det være lurt å oppsøke hjelp. 



Frykt vs. Angst


Frykt er en normal, adaptiv  emosjonell respons viktig for å unngå farer


Frykt - adekvat oppfattelse av fare og kontekst, passende tryggings atferd


Angst -  frykt reaksjon i FRAVÆR av virkelig fare


Tips: Tenk litt på en situasjon da du var redd eller bekymret. Hjalp det hvis noen sa ”slapp av, det er ikke farlig?”. I de fleste tilfeller med barn som er engstelige så kan ikke barnet slappe av og slutte å tenke på hva som gjør dem engstelige. Det er viktig å vise forståelse for at barnets angst og ubehag  er reelt. Dersom barnet blir møtt med empati så vil det  øke sannsynligheten for at barnet snakker med deg om ting som er vanskelige også i fremtiden.


Trinn 3: Hjelp barnet ditt med å håndtere engstelige tanker (klikk her).


Trinn 4: Hjelp ditt barn med å kjenne igjen angst og snu unngåelse til mestring.


Forskning tyder på at unngåelse bidrar til å opprettholde og forsterke angst. Det er derfor viktig å snakke om effekten av unngåelse. Her kan du lese mer om om hvordan man kan øve seg på å mestre angsten gjennom eksponering.



 

Her er noen tegn på at angsten har blitt ett problem:


-Angsten går ikke over på tross av oppmuntring og forsikring fra foreldre eller andre

-Barnet unngår ting som andre på samme alder gjør: overnatter, drar i bursdager, er på aktiviteter, drar på skoleleir, er på juleavslutning etc.

-Barnet søker hele tiden forsikring på om alt går bra: ringer mamma og pappa hver dag og spør om alt er bra.

-Får panikkanfall: hyperventilerer, svetter, hjertebank, er redde for at de skal dø.

-Hvis ditt barn har angst som hindrer det i hverdagen: unngår bursdager, besøke venner, starte med en aktivitet, slutter med aktiviteter, ikke overnatter hos andre barn.

-Angsten fører ofte til stor frustrasjon hos foreldre og barn.