Sosial fobi

MESTRINGSKATTEN


Den kognitive modellen for sosial fobi


Sosial fobi blir noen ganger også omtalt som sosial angst. På samme måte som man har fobi mot edderkopper, har man ved sosial fobi angst for å dumme seg ut foran andre, eller på andre måter bli negativt vurdert av andre. Angstsymptomer i kroppen er ubehagelig på samme måte som for andre former angst, og man får lyst å unngå situasjonen.


Tenk deg at du at du levde i en liten flokk i steinalderen for mange tusen år siden, omtrent slik som i filmklippet under. Prøv å forestille deg hvor redd du ville være for å bli kastet ut av flokken. I motsetning til jenta på filmklippet, ville du antagelig ikke ha klart seg alene. Du ville nok desverre ikke ha overlevd. Vi som lever i Norge i dag, lever relativt trygt, uten fare for å bli spist av sabeltann tigere eller løpt ned av mamutter. sverre imidlertid etterkommere av de huleboerne som overlevde i steinalderen, og bærer den samme frykt med oss for å bli støtt ut av flokken. Antagelig er det derfor vi er så redde for å dumme oss ut eller gjøre noe som er flaut. Det er frykten for å bli utsøtt. Vi er etterkommere ett dem som var så lure at de var redde for å bli kastet ut av flokken. Er det fortsatt farlig å dumme seg ut? Eller er det kanskje bare steinalder-kroppen vår som reagerer med angst i en situasjon som er ubehagelig, men ikke fysisk farlig?


Sosial fobi er den hyppigst forekommende angstlidelsen (Borge et al., 2008). Et norsk studie fant at tilsammen 13,7 % av befolkningen i Oslo (9,3 % menn og 17,2 % kvinner) tilfredsstilte kriteriene for diagnosen sosial fobi (Kringlen, Torgersen og Cramer, 2001). Angstlidelser debuterer i barndommen vedvarer ofte inn i ungdomstiden og voksenlivet. Sosial fobi debuterer typisk etter puberteten. I mange tilfeller er sosial fobi først diagnostisert 20 år etter debuten. (Last et al., 1996; Last et al., 1997; Schneier et al, 1992; alle referert i James, James, Cowdrey, Soler og Choke, 2013). Det er med andre ord gode grunner til å intervenere tidlig med forebyggende tiltak overfor denne gruppen.


Sosial fobi kjennetegnes av en kraftig og vedvarende frykt for å bli vurdert negativt av andre i sosiale situasjoner, der frykten for å dumme seg ut står sentralt (Borge et al., 2008).  Angsten er typisk knyttet til å prestere i sosiale situasjoner. Situasjonene blir som regel unngått. Alternativt piner pasienten seg igjennom situasjonen. Panikkanfall kan forekomme i forkant av eller underveis ved eksponering for en fobisk situasjon (Wells, 1997).





Clark og Wells (1995) har utviklet en sosial fobi modell som er mye brukt i Norge. Modellen er gjengitt i noe forskjellige utgaver i litteraturen (Clark og Wells, 1995; Hoffart, 2008; Borge og Hoffart, 2008; Raknes, 2008; Wells, 1997). Wells (1997) opererer også med en forenklet modell som er enkel å forstå for pasientene. Jeg vil i det følgende presentere denne kliniske tilpassede versjonen av modellen.


Et sentralt trekk ved sosial fobi er ønsket om å gjøre et godt inntrykk på folk, kombinert med overdreven usikkerhet omkring ens egen evne til få til nettopp dette (Wells, 1997). Barnet eller ungdommens overopptatthet med å tenke på hvordan han/hun fremstår overfor andre, gjør at fokus flyttes utenfra og innover. En person med sosial fobi fokuserer på hvordan han/hun selv opplever at de fremstår i sosiale situasjoner, og antar videre at dette er representativt for hvordan andre oppfatter dem (Hoffart, 2008; Wells, 1997). Veldig ofte viser det seg at bilden en har av seg selv i situasjonen ikke stemmer overens med andre opplevelse.


I eksempelet over har Nora tanker om at hun kommer til å dumme seg ut og at de kommer til å le av henne, når hun skal holde en presentasjon foran engelsk klassen. I sosial fobi modellen forstås dette som en negativ automatisk tanke (NAT) eller antagelse om fare. Nora har i tillegg en ubehagelig, negativ automatisk tanke om at hun uttaler alle ordene feil. I modellen betegnes dette som selvfokus. Man har et bilde av seg selv i situasjonene av at man sier ordene feil, og fokus flyttes innover på egne potensielle feil, istedenfor utover på presentasjonen.

 

Dersom du frykter andres godtagelse, blir du selvfokusert, skriver Asle Hoffart (2008, s.26). Derved oppstår det en ond sirkel som bidrar til å opprettholde angsten. Nora blir enda mer egenstelig når hun fokuserer på sine egne feil. Jo engsteligere hun blir, jo mer selvfokusert blir hun også. På den høyre siden av modellen går det derfor piler i begge retninger mellom selvfokus og angst.


Det viser seg at folks indre bilde av hvordan de presterer i sosiale sitausjoner, ofte ikke stemmer overens med hvordan de faktisk fremstår utad (Hoffart, 2008; Wells, 1997). I behandlingen av sosial fobi brukes derfor gjerne video for å korrigere fobikerens bilde av seg selv i situasjonen (se bl.a. Hoffart (2008) og Wells (1997) for prosedyrer ved bruk av video). I gruppen vår understreket vi den opprettholdende effekten av selvfokus, men brukte ikke video. Elevene i gruppa gav isteden konkrete, positive tilbakemeldinger til hverandre om hvordan de fremsto når de holdt presentasjoner o.l.


For å unngå at noe katastrofalt vil inntreffe begynner sosial-fobikeren med sikringsatferd eller tryghetssøkende strategier (eng.: safety behaviors). Wells (1997) foreslår at sikringsatferd bidrar til å opprettholde angsten på tre forskjellige måter: For det første kan sikringsatferd bidra til å forsterke symptomene. Når Nora prøver å unngå å si noe feil,, så fører dette til at hun presterer dårligere fordi hun fokuserer på egne feil istedenfor presentasjonen. Det er nemlig begrensinger knyttet til hvor mye informasjon hjernen vår kan prosessere simultant.  Når Nora bruker så mye av oppmerksomheten sin på å monitorere egne potensielle feil, blir det mindre prosessorkraft igjen til å holde folkus på presentasjonen. Når Nora retter fokus innover under fremføringen, fanger hun heller ikke opp at medelevene følger med og at det ikke er henne de ler av. I modellen går det piler begge veier mellom selvfokus og sikringsatferd.


For det andre kan noen typer sikringsatferd gjøre at ungdommen fremstår som mindre vennlig, trivelig eller inviterende. Når Nora ser ned istedenfor å se på medelevene fremstår hun som mindre vennlig, innadvendt og mindre interessant å følge med på.


For det tredje kan det at den sosiale katastrofen uteblir, feilaktig tilskrives sikringsatferd. Dersom ingen ler av henne, kan Nora komme til å tilskrive dette til sikringsatferden. Hun kan for eksempel komme til tro at de hadde ledd av henne dersom hun hadde sagt noe feil eller dersom hun ikke hadde pugget alt ordrett fra manuskriptet.



Referanser:



Borge, F-N. og Hoffart, A (2008). Sosial angstlidelse. I Håndbok i kognitiv terapi. Eds. Berge, T. og Repål, A. Oslo: Gyldendal Akademisk.


Clark, D.M. og Wells, A. (1995). A cognitive model of social phobia. I Social Phobia: Diagnosis, Assesment and Treatment. Eds. R. Heimberg, M.Liebowitz, D.A. Hope og F.R. Schneier. New York: Guilford Press.


Hoffart, A. (2008). Se deg rundt! Et selvhjelpsopplegg for deg med sosial angst. Oslo: Gyldendal Akademisk.


James, A. C., James, G., Cowdrey, F. A., Soler, A., & Choke, A. (2013). Cognitive

behavioural therapy for anxiety disorders in children and adolescents.


Kringlen, E., Torgersen, S. og Cramer, V. (2001). A Norwegian Psychiatric epidemiological Study. American Journal of Psychiatry, 158, 1091-1098.



Raknes, S. (2008). Åtferdseksperiment som metode i kognitiv terapi. I Håndbok i kognitiv terapi. Eds. Berge, T. og Repål, A. Oslo: Gyldendal Akademisk.



Wells, A. (1997). Cognitive Therapy of Anxiety Disorders. A Practice Manual and Conceptual Guide. Chichester, UK: Wiley.



Se også:


http://www.anxietybc.com/parenting/social-anxiety-disorder


http://www.psykologforeningen.no/publikum/psykologi-og-psykologhjelp/hva-er-sosial-angstlidelse


http://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/


http://hjelptilhjelp.no/Angst/har-du-sosial-angst-her-er-radene-for-a-overvinne-angsten


http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=132521&a=3


http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=9349&a=2