Mestrende tanker

MESTRINGSKATTEN


Mestrende

     tanker


 

Meta-tanker

Når vi tenker, så snakker til oss selv. Tankene våre kan derfor forstås som selvsnakk.  Vi snakker alle sammen til oss selv hele tiden.


Når vi snakker negativt til oss selv, så kaller vi dette på fagspråket for negative selvinstrukasjoner eller negative automatiske tanker (NAT). I Mestringskatten kaller vi dette for engstelige eller røde tanker.


Engstelige eller røde tanker er tanker man sier til seg selv, som gjør at man blir enda mer engstelig. Det kan for eksempel være tanker som:


"De andre kommer til å le av meg"

" Folk kommer til å tenke at jeg er dum"

"Jeg kommer ikke til å finne på noe å si"

"Jeg er helt sikker på at det kommer til å gå galt"




Mestrende eller grønne tanker er tanker som hjelper oss i situasjoner vi kvier oss for. Slike tanker er hjelpsomme fordi de representer en alternativ fortolkning til de negative automatiske  tankene. Det er nemlig ikke sikkert at den engstlige tanken som automatisk dukker opp i hodet er den eneste korrekte beskrivelsen av virkeligheten.


På fagspråket kalles mestrende tanker gjerne for alternative tanker eller positive selvselvinstruksjoner. Positive selvinstruksjoner er ikke det samme som å tenke positivt!

Urealistisk positiv tenkning (”alt går helt fint bare jeg tar meg sammen”) bidrar ofte til å øke angsten.


Positive eller grønne selvinstruksjoner er:

Realistiske: De forutsetter at situasjonen vil bli ubehagelig

Konkrete: De er knyttet til situasjonen man faktisk er i

Praktiske: De inneholder konkrete råd om hva man kan gjøre (Berge & Repål, 2000)

Eksempel på positiv selvintruksjon:

«Jeg vet at dette vil bli ubehagelig, men jeg regner med at jeg skal klare å handle det jeg skal ha. Det kan være at jeg får hjertebank og at pusten øker, men jeg vil ikke skynde meg. Dersom angsten skulle ta overhånd, vil jeg sette meg ned borte ved avdelingen for utfylling av tippelapper. Når angsten gir seg noe, vil jeg fullføre innkjøpene.»

(Berge &Repål, 2000)


Se for deg at du eller  en god venn er gruer seg til noe. I slike situasjoner kan late som om du er forsker eller journalist og stille enten deg selv eller vennen din noen gravende, utfordrende spørsmål:

 

Hva er du redd for at skal skje?

Hvilke tanker fyker gjennom hodet mitt nå?

Er det greit for deg om vi undersøker denne tanken nærmere?

Hva betyr det for deg om det skulle forholde seg slik du tenker?

Hva betyr det for deg om det skulle forholde seg på en annen måte?

Er det flere måter å forstå dette på?

Hva vil være en annen måte å forstå dette på?

Hvilken støtte/hvilke bevis har du/vi for dette?

Hva ville andre tenke om dette i din situasjon?

Hva taler for denne måten å se det på?

Hva taler mot denne måten å se det på? (hvilken evidens har du?)

Hva er det verste som kan skje da?

Og så, hva vil skje da? Om så skjer, hva er du da redd for at skal skje?


 

Noen eksempler på mulige mestrende tanker:


"Alle føler seg redde av og til. At jeg har disse følelsene betyr bare at jeg er et menneske."

"Angst er ”bare” kroppens alarmklokke som ringer."

"Angst er ikke farlig, selv om det er veldig ubehagelig"

"Det er bare frykten som snakker."

"Hva er egentlig det verste som kan skje?"

"Jeg kan jo bare prøve det og se hva som skjer, kanskje det ikke blir så ille som jeg frykter det vil være."

"Hvem bryr seg egentlig? Sånt skjer jo med alle en gang i mellom."

"Javel, så er jeg ikke perfekt da. Det kjenner jeg heller ingen som er."

"Jeg har vært i den situasjonen før og overlevde. Selv om jeg ikke trivdes spesielt godt med det, så overlevde jeg og kan gjøre det igjen."

"Siden jeg ikke kan forutsi fremtiden, så er det verdt å vente og se hva som skjer istedenfor å dømme alt nord og ned på forhånd."